Så var vi turen innom Låtefoss i Odda for å finne en geocache der.
Cachen var grei og finne,og så fant vi en travelbug der. De er det jo alltid like morro å finne.:)
(Tenker at vi tar den med oss og plasserer den ut i en geocache når vi kjører mot Oslo i begynnelsen av juni.)
Ved veien var det en sti opp mot fossen.Når man kommer på toppen av stien får man et flott skue nedover fossen som er 165 m høy .
Fossen er en mye besøkt naturbasert turistattraksjoner. Den er spesiell i det at den har to overløp fra Låtevatnet som flyter sammen midt i fossen. Den er vernet, og den har jevn vannføring året rundt.
Låtefossen var et yndet reisemål for engelske og tyske turister som besøkte Odda på 1800-tallet. For å komme til fossen ble turistene skysset med hest og kjerre fra fjorden og opp langsSandvinvatnet og videre opp Oddadalen til Låtefoss.Vi fant en minne tavle nede ved veien,mere om den etter bildene.
 |
| Låtefossens ene side |
 |
| Låtefoss broen |
 |
| Stien opp |
 |
| YAY ,en travelbug! |
 |
| Minnestavlen |
Dette fant jeg ut om Gustav Von Hahnke:
Den varme og tørre søndagen 11.juli 1897, kom to tyske offiserer syklende opp Oddadalen. De var kommet på toppen av Grønsdalsbrekko. Der sto to småjenter og viftet forsiktig med noen poser med markjordbær. De solgte sjølplukka jordbær. Den ene stanset og kjøpte en pose, den andre fortsatte. Det var bratt og grusveien var tørr og full av spor etter hestekjerrer. Han som syklet videre het Gustav von Hahnke og var 26 år gammel. Den andre, von Lewetsow kom noen sekunder for seint til å se hva som skjedde foran ham. Gustav von Hahnkes sykkel hadde kjørt seg fast i ett av hjulsporene, han tørket svetten, og brødrene Bård og Jørgen Tveit så at sykkelen ramlet til siden, mellom to stabbesteiner og gikk rett i elva. Gustav von Hahnke fulgte med og ble borte i den flomstore elva, de to guttene sprang fra Vetrhus hvor de så alt fra. Elva gikk flomstor, de så Gustav von Hahnke kom opp midt ute i elva. Han holdt seg i en stein noen sekunder, guttene så at han blødde fra panna. Det var siste gang noen så ham, han ble ubønnhørlig revet med strømmen i den frådede elva som snart går over i en foss.von Lewetsow hadde kommet, de to unguttene gestikulerte, de kunne jo ikke tysk. von Lewetsow var på nippet til hoppe i elva, men den eldste av guttene fikk stanset ham.
I september 1897 fant lokale folk levingene i elva etter Gustav von Hahnke nedenfor Grønsdal. Både von Hahnke og von Lewetsow var offiserer ombord i keiser Wilhelm ll yacht S/S Hohenzollern. Keiseren sendt en båt til Odda og hentet levningene.
Året etter ble det hengt opp ei minnetavle i fjellveggen over Gustav von Hahnke. Den viktigste skildringen av det som skjedde kom fra prins Phillip zu Eulenburg som var med på svært mange av keiser Wilhelms reiser. Phillip zu Eulenburg hadde forøvrig en inngående kjennskap til Odda. 100 år senere skrev Per Asbjørn Holst om det som skjedde. Senere har Svein Skotheim gitt ut ei bok om keiser Wilhelm ll reiser i Norge. Gustav von Hahnke ble funnet av Ingebrigt Grønsdal, Haldor Hildal, Håkon Digranes og Torstein Hildal på ettersommeren i 1897. De fikk alle flotte gaver av keiseren. Blant gavene vet vi at et lommeur er fortsatt i familien Opedals eie. De ble tilbudt 65.000 kroner for uret i 70-årene
.
